#fredagspåfyll nr. 36

April 6, 2020

Ledelse i krise er utfordrende.
Noen er kanskje usikre på om de har valgt rett strategi.
Noen føler kanskje at de stanger hodet litt i veggen, og noen føler seg veldig alene.
For ikke mange dager siden hadde jeg telefonsparring med en leder som jeg har sparret med i ganske mange år. Jeg kjenner selskapet godt, og vet hva de står for. Og vet hva slags utfordringer de står i akkurat nå. Jeg kunne høre på stemmen hans at han var ganske sliten.
Han hadde heldigvis snakket tett sammen med både HR-sjef og ledergruppen sin, og sammen hadde de kommet frem til at for å møte utfordringer med ordretørke og reduksjon av inntekter, så ville de foreslå for de ansatte at alle kollektivt skulle gå ned i lønn.
Den prosentvise lønnsreduksjonen ble foreslått å være høyere hos ledelsen enn de ansatte, og høyest hos lederen.
Dette, mente lederen og ledergruppen, var bedre enn at noen måtte bli permittert, mens andre fikk beholde full lønn. Det var et viktig poeng at man sto sammen om dette, i stedet for at noen skulle ta all belastningen.
Forslaget skulle alle de anstatte stemme over anonymt, da kollektive lønnsreduksjoner krever hundre prosent oppslutning.

Dagen etter telefonsparringen vi hadde, skulle lederen formidle situasjonen og forslaget på et allmøte, på Teams, og jeg sa til ham:
“Du, det møtet du skal ha i morgen, det blir ekstremt viktig.”

Og så stilte jeg ham ett spørsmål:

“Hva slags følelse ønsker du at dine ansatte skal sitte igjen med etterpå?”

Vi snakket videre om fellesskapsfølelse, om å ta en for laget, om den gode kulturen som de har bygget opp. Vi snakket om ulike konsekvenser ved ulike løsninger, og han var uansett veldig tydelig på at han selv skulle ta den største biten av lønnsreduksjonen, dersom det var det som ble resultatet av avstemningen. I tillegg ville han presisere for de ansatte at de skulle få tilbake lønnsreduksjonen med renter når selskapets økonomi var blitt bedre.

Så sa jeg:
“Hvis du skal få frem fellesskapsfølelsen hos dine ansatte, og minne dem på den gode kulturen de alle har bidratt til å bygge opp, så må du fortelle dem den fantastiske historien om selskapet deres. Og så må du dele ut milepæler som dere har oppnådd, som perler på en snor! Du må appellere til stolthetsfølelsen deres, og til det store HVORFOR?
Hvorfor holder vi på med dette?”


Dagen etterpå ringte en lykkelig leder til meg og sa:
“Vet du hva, Synneva? Det var helt forunderlig! For hovedbudskapet mitt var jo egentlig ganske kjipt. Men jeg satt igjen med følelsen av at alle forstod situasjonen og behovet for tiltak, og ville stille opp for selskapet.

Forslaget, som skulle stemmes på to dager etterpå, ble enstemmig vedtatt, og flere har i ettertid gitt tilbakemelding på at de er utrolig stolte over å få jobbe i et selskap som har en kultur hvor alle ønsker å bidra for hverandre, hvor prosessene er demokratiske, og hvor gode verdier gjennomsyrer hele kulturen.

Caset jeg har beskrevet her er selvsagt mangefasettert og mer komplekst enn hva jeg kan formidle i en kort film, men hovedbudskapet mitt er:

Hvis du er leder, og kjenner på noen av de samme utfordringene, som denne lederen gjorde, så ikke vær alene om beslutningene.
Bruk flokken rundt deg nå, for alt de er verdt!

Jeg ønsker deg SÅ lykke til med den ekstremt viktige og gode jobben du gjør!

#fredagspåfyll nr. 35

March 27, 2020

Ikke et vondt ord om dobbelthaker, folkens, men hvor mange videokonferanser har du vært på den siste uken hvor vinkelen er noe sånt som dette her? Ser ikke så bra ut!
Vil du ha noen tips til hvordan det kan bli bedre?
Punkt nummer en: sett noen bøker under PC’en, eller løft opp skjermen litt, sånn at du får en bedre vinkel…men det er noe som ikke er bra nok her også: se på lyset.
Når jeg har kurs om å lage gode videoer, for eksempel til sosiale medier, så snakker jeg mye om det å fange lyset. Sett PC’en sånn at du får naturlig dagslys, ikke sol, rett i ansiktet.
Så var det dette med bakgrunn, da. Nå sitter jeg med en litt urolig bakgrunn. Se hvor enkelt jeg kan forandre det til å bli utrolig mye bedre! Jeg sitter på akkurat samme plassen, jeg har bare flyttet litt på kamera. Det ble ganske mye bedre, sant?
Hvor mange har du snakket med i det siste, på videosamtaler, som sitter og ser på seg selv? Se i linsa, folkens!
Mange opplever også i videosamtaler at det blir et ekko. Da anbefaler jeg: sett på et headset. Da unngår du det veldig greit.
Okey, kort oppsummert:

  • Tenk på vinkelen. La oss nå en gang for alle bli kvitt både dobbelthaker og taklamper!
  • Tenk på at du setter PC’en sånn at bakgrunnen er litt nøytral.
  • Se i linsa, sånn at folk føler at du ser på dem.
  • Bruk headset, så man unngår ekko.
  • Og ikke minst: FANG LYSET!

Så ønsker jeg deg lykke til med mange, gode videosamtaler fremover.
Og folkens: vi skal klare å komme oss gjennom dette her!
Ta vare på hverandre!

#fredagspåfyll nr. 34

March 20, 2020

Plutselig har nesten all vår kommunikasjon blitt digital.
Det er en veldig rar situasjon vi er i, alle sammen.
Jeg har jo holdt på med sosiale medier og kommunisert ut der i mange, mange år. Nå vet jeg at det er ganske mange som begynner å forstå at de må bruke sosiale medier litt mer aktivt i jobbsammenheng også.
Jeg har lyst å gi deg tre tips i dag om ting som er lurt å tenke på når du skal kommunisere i sosiale medier.
Det første tipset handler om å være ekte. Våg å være deg selv. Vær personlig, men ikke privat. Vi liker det som er ekte. Det gjelder jo egentlig i hele livet, det, ikke bare i det digitale livet.
Punkt nummer 2: Tenk gjennom hvilken kanal du kommuniserer på, og tilpass din kommunikasjon til det moduset som folk er i på den kanalen. På LinkedIn er man gjerne i et litt mer jobbmodus, enn for eksempel på Facebook.
Tips nummer 3, det er at du må være bevisst på å gi følgerne dine noe av verdi. Gi dem noen gode råd og tips, som jeg for eksempel gjør nå, eller gi dem noe som du tenker de kan ha nytte av på et eller annet vis.
Du må tenke på dem i stedet for deg selv.
Og i disse koronatider så er det kanskje viktigere enn noen gang å være bevisst på hva slags tone du selv har der ute, enten det er privat eller jobb.
Vær omsorgsfull.
Vær raus.
Vær ekte.
Og spør kanskje litt oftere: Hvordan er det med deg?
God helg!

#fredagspåfyll nr. 33

March 13, 2020

Kommunikasjon er vanskelig.
Krisekommunikasjon er enda vanskeligere.
Nå står Norge over for en krise som vi ikke har sett maken til i fredstid.
Men folkens! Vi skal “stå an av!”
Å være leder i dag er kanskje vanskeligere enn noen gang. Du skal lede en gjeng med ansatte som sitter i hvert sitt hjem. Hvordan skal du klare å skape en fellesskapsfølelse i en slik situasjon? Hvordan skal du klare å muntre opp folk til å prøve å leve så normale liv som mulig, og gi dem håp og tro på at dette skal vi klare sammen? Hvordan skal du klare å gi vanskelige beskjeder til dine ansatte? Det er mange ledere der ute nå som har en veldig tøff tid.
Jeg har vært kommunikasjonsrådgiver og mentor for ledere i mange år. Og jeg vet at det kan være godt å ha en utenforstående, nøytral person som har ekspertise på kommunikasjon, til å stille noen spørsmål. Til å se ting fra litt andre vinkler, og til å hjelpe lederen i vanskelige situasjoner. Jeg vil gi deg som leder noen råd akkurat nå: Kommuniser ofte med dine ansatte. Så ofte du kan. Kommuniser tydelig med dine ansatte. Så tydelig du kan. Kommuniser trygt med dine ansatte. Så trygt du kan.
Og hvis du trenger en sparringspartner, så går jo det fint an å gjøre pr telefon eller videosamtale i disse koronatider! Jeg stiller meg til disposisjon.
Ta en telefon! 98 66 70 84, eller send en mail: post@synneva.no
Mitt mål er å trygge deg som leder, sånn at du kan gi god og trygg kommunikasjon ut til dine ansatte.
Så skal vi klare dette sammen, folkens!

#Fredagspåfyll nr. 32

March 6, 2020

Mange som jeg er mentor for, spesielt ledere, ber meg om råd for hvordan de skal oppføre seg når det er konflikter på arbeidsplassen, og hvordan de skal unngå at konflikter oppstår. Det handler selvfølgelig om å skape et godt arbeidsmiljø fra bunnen av. Og skape en takhøyde der folk tør å si fra hvordan de har det.
Men når du er midt i en situasjon der følelsene begynner å sette inn, og konflikten kan bygge seg opp. Hva gjør du da?
Mitt beste råd er å puste dypt ned i magen. Og, noe som er ganske vanskelig:
prøv å ta et fugleperspektiv på situasjonen. For det som skjer når emosjonene setter i gang inni her, det er jo at vi veldig lett kan bli usaklige. Og det kan forverre hele konflikten. Så prøv å hold deg på et saklig nivå. Prøv å legg emosjonene til side. Og er det nødvendig, så ta en time out og møt igjen om et par dager.
Lykke til!

#fredagspåfyll nr. 31

February 28, 2020

I Fredagspåfyll denne uken vil jeg anbefale hovedstadens beste kontorfellesskap, UMA workspace! Her er stemningen helt unik, takket være Laila Dumont, Sophie Storch og Daniel Soltvedt, de tre som driver det hele. I tillegg er det så utrolig mange, bra folk som har kontor her! Her knyttes nettverk, gjøres business og skapes et flott fellesskap. Kom innom en dag og få en gratis prøvedag! PS! Jeg er ikke sponset, bare en veldig fornøyd kunde!
https://umaworkspace.com/workspaces/norway/oslo/oslo-city/

Og her er teksten til filmen:
Nå er det altså afterwork på UMA, og her står Community Manager Laila!
– Jeg føler meg alltid så velkommen når jeg er på UMA.
– Veldig bra! Ja, det er sånn det skal føles når man kommer på UMA. Her har vi afterwork hver måned.
– Fantastisk!
– Og så har vi god service. Vi ivaretar kundene. Her skal det være både profesjonelt og hyggelig. Folk møtes på tvers. Og dette her er en kjempefin anledning. I tillegg til tirsdagsfrokost.
– Strålende! Jeg elsker UMA; jeg!
– Så bra! (herlig Laila-latter)
– Se! Dette er jo ikke til å….motstå! UMA er helt fantastisk!
Virkelig.

#fredagspåfyll nr. 30

February 21, 2020

I dag skal jeg fremsnakke en dame som sitter her foran meg som har startet en ny bedrift. Ingrid Roth, kan du fortelle hva slags bedrift du har starte?
– Det kan jeg! Jeg har startet et selskap som heter Vivon AS.
Vi hjelper folk som står overfor et samlivsbrudd.
Når du opplever et samlivsbrudd, så begynner du å stille deg selv en masse spørsmål. Hvem skal jeg kontakte? Hvilke papirer skal jeg fylle ut? Hvor begynner jeg? Hvem kan hjelpe meg? Hva må jeg gjøre? Hvordan vil fremtiden min se ut?
– Dette lyder kjent.
– Ja, det er kjent! Dessverre er det kjent for veldig mange.
Og når du opplever et samlivsbrudd, så er du ofte veldig stresset i hodet. Det er en periode, en fase i livet hvor kanskje ikke alltid fornuften slår inn. Vi gjør kanskje dyre og dumme valg.
Det hjelper vi med: at det blir enklere, rimeligere, fornuftig. Og du skal få en god fremtid med det beste grunnlaget som du kan få. Du skal gjøre gode valg. Du skal ha en god fremtid. Du skal få optimalisert de mulighetene som eksisterer.
– Strålende! Masse lykke til!
– Takk!

#fredagspåfyll nr.29

February 14, 2020

Husker du ditt første kyss?
Det gjør jeg. Jeg var fjorten år gammel, på hjemmealene-fest hos en venninne. Plutselig ble jeg sittende i kjellerstuen helt alene sammen med han som jeg likte aller, aller mest. Så kysset han meg! Og det var fint. Og da var vi liksom kjærester.
Helt til en uke etterpå.
Jeg var på diskotek. Og…den tøffe jentegjengen kom over gulvet på diskoteket, rett mot meg, og hun tøffeste dama der, sa rett i fleisen på meg:
“Jeg skulle bare hilse fra — at det er slutt!”
Så mitt første “forhold” varte i en uke, og det ble bare med det ene kysset den gangen.
Sønderknust fjortenåring stod igjen på diskotekgulvet.
Hva er det som skjer i hjernen din når du får høre den historien?
Mest sannsynlig så får du en større konsentrasjon og en aktivering av hormonet oksytocin. Det vekker nemlig følelsen av empati. Du ser for deg den stakkars fjortenåringen og syns litt synd på henne. Og det var jo litt synd på meg.
De siste månedene har jeg dykket ned i hjerneforskning, og satt det sammen med historiefortelling. Disse hormonene som foregår oppi her, og som påvirker det som skjer inni her; følelsene våre, det vet vi mye mer om nå på grunn av de siste årenes hjerneforskning.
Det syns jeg er interessant! Det lager jeg flere foredrag om. Nettopp hvordan kan vi bruke historier til å aktivere følelser hos våre medmennesker?
Så i dag, på selveste valentinsdagen, så hadde jeg bare lyst til å bevisstgjøre deg litt på at de små fortellingene som du forteller i løpet av den dag, de påvirker dine medmennesker. Både oppi hjernen og i hjertene.
Jeg ønsker alle sammen en finfin valentinsdag!

#fredagspåfyll nr. 28

February 7, 2020

Hvor målbevisst er du?
Har du noen litt sånn hårete mål som du sikter frem imot, der langt fremme? Eller kanskje ikke så langt frem? Jeg har veldig tro på å sette seg noen tydelige mål, gjerne litt hårete! Og sikte inn mot de målene, og ta de stegene som skal til for å nå dem. Og da må du av og til være ganske tålmodig!
Da jeg startet bedriften min for ti år siden, så hadde jeg det hårete målet at jeg skulle bli en av Norges beste foredragsholdere og konferansierer. Og jeg har jobbet jevnt og trutt, tålmodig og strategisk mot det målet.
Og i går kom den siste utgaven av bladet Kapital ut. Der er det en lang artikkel om Norges beste foredragsholdere og konferansierer. Det er to lister der, og på den ene listen er faktisk jeg listet opp! Sammen med mine store forbilder, både Anne Lindmo og Trond-Viggo Torgersen, så står altså mitt navn som en av de mest populære konferansierene i Norge.
Det er selvsagt umåtelig stas for meg!
Og så sier det noe om at hvis du bare jobber jevnt og trutt og tålmodig mot målene dine, så kan du faktisk nå dem!
Lykke til med dine mål!

#fredagspåfyll nr. 26

January 31, 2020

I ti år har jeg faktisk holdt på nå som foredragsholder og kommunikasjonsrådgiver i mitt eget selskap. Og i jubileumsåret kommer jeg til å dele noen erfaringer i #fredagspåfyll, og av og til noen tips og triks. Det jeg har lyst å dele med deg i dag, handler om noe som jeg skjønte ganske tidlig i min karriere som selvstendig næringsdrivende.
Nemlig hvor viktig det er å både være tålmodig og utålmodig.
Tålmodighet må du ha fordi ting går slett ikke alltid så raskt som du hadde sett for deg. Og utålmodighet må du ha for å få den rette, gode driven!
Og tenk på at det ligger et fint spenningsfelt i det å være både tålmodig og utålmodig.

Nyere innlegg Eldre innlegg