Hei du, din løg, kem e du egentlig?

March 1, 2021

I Stavanger er “din løg” et ganske vanlig skjellsord. Om det stammer fra Ibsens Peer Gynt vet jeg ikke, men jeg har alltid latt meg fascinere av “løkscenen” i slutten av stykket. Fordi den tar opp noe av det aller vanskeligste, og kanskje viktigste spørsmålet vi mennesker gjennom historien har strevd med: “Hvem er jeg, egentlig?”

Peer Gynt, løgneren, eventyreren, levemannen, møter seg selv i døra når han plukker opp en løk fra bakken og begynner å skrelle av lag på lag. Han ser alle rollene sine, eventyrene, alt han har gjort for å bli noe stort, og han erkjenner at han har feilet. Han finner ikke kjernen i seg selv. Han finner bare:

“…en ustyrlig mængde lag! Kommer ikke kærnen snart for en dag! Nej-Gud om den gør! Til det inderste indre er altsammen lag, – bare mindre og mindre. -“

Slik verden ser ut i dag, så tror jeg det blir vanskeligere og vanskeligere, OG viktigere og viktigere å finne sin egen kjerne. Vi blir hele tiden eksponert for en enorm mengde inntrykk av vellykkethet og suksesshistorier. Vi setter filter på bildene av oss selv og legger ut alt som er “instagrammable” og perfekt. Jeg sitter selv i et glasshus her, slett ikke upåvirket, og må innrømme at jeg i den siste tiden viser en litt annen side på Instagram enn den som herjer inni meg. Med nytt hus og vakre omgivelser er det naturlig for meg å dele alt det vakre; å komponere bilder som er en estetisk nytelse på samme måte som det nye huset vårt er det.

I den siste tiden viser jeg en litt annen side på Instagram enn den som herjer inni meg…

Men jeg viser aldri hvor sliten jeg er, at jeg har grått hver eneste dag den siste måneden på grunn av store ryggsmerter, at koronatilværelsen nå tærer massivt på min vanligvis så optimistiske livsholdning.
Bildet vi viser ut er ikke alltid hele sannheten. Og det skal det nok heller ikke alltid være. Vi trenger å beskytte oss. Men jeg har stor tro på at ved å vise sårbarhet, så får man også styrke. Ved å sette ord på det som er vanskelig kan man oppleve å ikke være alene om å ha det sånn. Det handler om å finne en balanse mellom styrke og sårbarhet.

Det handler om å finne en balanse mellom styrke og sårbarhet.

I koronatiden har vi alle fått mer tid til å reflektere og tenke. På godt og vondt. Kanskje flere av oss har møtt seg selv i døren og begynt å skrelle løken i forsøk på å finne en kjerne? “En krise er også en mulighet,” har fantastiske Chul Christian Aamodt fortalt oss gang på gang i sosiale medier gjennom hele koronaperioden. Med ukuelig optimisme og humoristisk kreativitet strømmet han hjemmekontorlivet sitt minutt for minutt på en hev-senk-pult i form av et strykebrett. Dette ble lagt merke til, og plutselig fikk han oppdrag fra mange som trengte strømmetjenester av like god kvalitet, om enn ikke nødvendigvis på et strykebrett. Chul har bevist at utsagnet hans er rett, bare sjekk ut EnerWe, selskapet han leder, i verdensveven.

“En krise er også en mulighet.”
Chul Christian Aamodt

En krise er også mulighet til å komme et steg nærmere sin egen kjerne. Et steg nærmere hvem du egentlig er. Og kanskje enda viktigere: hvem du VIL være. Jeg har blant annet brukt koronatiden til å skrive mer. Disse artiklene er et av resultatene. Det er enormt tilfredsstillende å finne tilbake til “den skrivende Synneva,” som jeg egentlig alltid har identifisert meg som, men som har ligget bortgjemt i lang tid. Jeg har også reflektert mye over hva som er mine styrker som foredragsholder og rådgiver. Hva som skiller meg fra andre i samme bransje. Det er blant annet at jeg har utdannelse som sanger, skuespiller og pedagog. Et kinderegg som gjør meg i stand til både å formidle, underholde og å lære bort med faglig tyngde og integritet.

Men først og fremst har jeg kjent på hvor utrolig glad jeg er i å omgås mennesker. Mange mennesker. Forskjellige mennesker. Kunnskapsrike mennesker. Morsomme mennesker. Kloke mennesker. Levende mennesker.
jeg savner dere. Massivt!

Jeg savner dere. Massivt!

I serien “Alt handler om kommunikasjon!” deler jeg råd og erfaringer som jeg håper kan være relevant og lærerikt for deg.
Send gjerne forslag til kommunikasjonsutfordringer du ønsker jeg skal ta opp
.

Tell me more!

February 22, 2021

Helt fra vi satt rundt leirbålet i steinalderen har vi mennesker fortalt historier til hverandre. Før Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten var ikke bøker akkurat allemannseie. Ikke rett etterpå heller, for den saks skyld. Det meste av informasjonen som ble utvekslet gikk på “folkemunne.” Vi var historiefortellere. Og de som hadde gode fortelleregenskaper fikk gjerne både makt og myndighet, eller de inntok viktige samfunnskritiske funksjoner.
Da jeg for mange år siden studerte teatervitenskap fikk jeg i eksapmensoppgave å beskrive teatertradisjonen i England på Shakespeare sin tid. Der hadde reisende teatertrupper i form av sine fortellinger en viktig rolle for både opplysning, samfunnskritikk og satirisk underholdning. Publikum elsket det! Vi mennesker elsker fortellinger. Vi ER fortellinger. Fortellinger ligger i vårt DNA. Så hvorfor er vi ikke mer bevisst på dette i dag, og bruker fortellinger mer aktivt?

Fortellinger ligger i vårt DNA.

La oss si at du leder et selskap der du har 80 medarbeidere, og du har skjønt hvor viktig trivsel og kultur er for lønnsomheten. Du har en visjon om vekst og synlighet, og du ønsker at selskapet ditt skal gjøre en forskjell, at dere skal etterlate dere et viktig fotavtrykk. Hvordan skal du få flokken din med deg på dette? Hvordan skal du inspirere dem? Hva skal til for at dere sammen skal nå disse målene?

Du har selvfølgelig mange verktøy å bruke. På månedsmøtene viser du til salgsrapporter, målinger, selskapets utvikling og kundetilfredshet. Dere kjører jevnlige medarbeiderundersøkelser og har kanskje både gode lønninger og bonusordninger. Men hvilke fortellinger gir du dem? Hvordan får du dem til å bli stolte over jobben sin? Hvordan vekker du følelsene deres? Vi mennesker er ikke bare rasjonelle vesener. Følelsene våre styrer svært mye av våre handlinger, og senere hjerneforskning har vist oss enda tydeligere hvor mye dette har å si for våre valg og handlinger.

Hvilke fortellinger gir du dine medarbeidere?

Når jeg som foredragsholder skal få publikum med meg, tar jeg i bruk verktøy som påvirker hormoner som gjør at publikum blir åpne og nysgjerrige. Jeg kan for eksempel starte overraskende med noen strofer fra en sang for å sette stemningen. Underveis i sangen ser jeg ansiktene i salen åpne seg opp, skuldrene senkes og flere får et nysgjerrig drag over seg. Videre kan jeg fortsette med en fortelling som vekker empati og tillit, og som deretter leder oss inn i den faglige retningen vi skal. Dersom jeg har truffet blink, så har publikum kanskje fått aktivert både dopamin, serotonin og oxytocin i hjernen. Disse “lykkehormonene” eller “velværehormonene” som har så stor innvirkning på motivasjon og på valgene vi tar. Ordene jeg velger, stemningen jeg setter i rommet og kroppsspråket mitt påvirker menneskene i salen. Det samme gjør dine ord, ditt kroppsspråk og din energi. Uansett hvilket rom du er i.

Ordene jeg velger, stemningen jeg setter i rommet og kroppsspråket mitt påvirker menneskene i salen. Det samme gjør dine ord, ditt kroppsspråk og din energi.

Fortellingene dere skaper om selskapet deres får betydning for identiteten og fellesskapsfølelsen hos de ansatte. Den ekte og ærlige fortellingen om selskapet kan vekke stolthet og entusiasme, engasjement og motivasjon. Det handler om å trykke på de rette knappene og vise vei med et varmt hjerte og ekte entusiasme. Entusiasme smitter. Følelser smitter. Humør smitter. Tenk tilbake på en gang noen fortalte en morsom historie i kantinen hvor alle lo hjertelig. Da koser dopaminet seg i hjernen og det er ikke usannsynlig at flere fortellinger dukker opp i lys av den første. Kanskje det til og med er fredag? Deilig følelse, ikke sant?

Med økt bevissthet på din egen kommunikasjon og hvordan retorikk påvirker dine medmennesker kan du oppdage at du får større gjennomslagskraft. Ved å bruke fortellinger, store og små, kan du oppdage at folk blir mer engasjerte, mer entusiastiske og mer motiverte. Ta flokken din med deg rundt leirbålet!

Ved å bruke fortellinger, store og små, kan du oppdage at folk blir mer engasjerte, mer entusiastiske og mer motiverte.

Trenger du hjelp til å finne fortellingene, og til å formidle dem godt, så er det bare å ta kontakt!

I serien “Alt handler om kommunikasjon!” deler jeg råd og erfaringer som jeg håper kan være relevant og lærerikt for deg.
Send gjerne forslag til kommunikasjons-utfordringer du ønsker jeg skal ta opp
.

Kunsten å se ting fra et annet perspektiv

February 15, 2021


Første gang jeg så Trevifontenen i Roma var første gang jeg reiste ut i verden helt alene. Til tross for de store folkemengdene rundt den, klarte jeg å oppleve hvor mektig dette kunstverket var. Jeg studerte kontrastene; detaljene og det monumentale. Vinrankene som buktet seg ned i vannet, løven som truende stirret ut av grotten sin, de voldsomme kreftene mellom en pegasus og mannen som ser ut som han prøver å temme den, og det fascinerende med at alt er hugget ut av grunnfjellet og smelter sammen med den monumentale bygningen det står ved. Jeg nøyde meg ikke med å kaste en mynt ut i vannet og ta en selfie for så å haste videre, men stod i timesvis og tok imot alle inntrykkene. At jeg var alene på reisen gjorde at jeg kunne bruke all den tid jeg ønsket. Ingen barn som måtte tisse eller var sultne, ingen mann som heller ville bruke tiden på noe annet enn å se på kunst. Tiden var bare min, og inntrykkene fra min første Roma-tur sitter spikret fremdeles, mange år etter.

Å bruke tid på å oppleve kunst er noe av det aller viktigste jeg gjør. Noe av det mest berikende, utviklende og lærerike. Kunst i ulike former gir meg muligheter til å se ting fra et annet perspektiv. Jeg kan bli utfordret, provosert eller bare veldig rørt over hvor vakkert noe kan være. Men mest av alt åpner kunst en undring i meg. Jeg kan stå lenge foran et maleri og forundre meg over hva i all verden kunstneren ønsker å fortelle meg. Noen ganger klarer jeg å åpne opp for uventede reaksjoner og blir overrasket. Det er ofte de største opplevelsene. De gangene jeg plutselig ser inn i et nytt rom i meg selv, eller ser andre mennesker med et nytt blikk. Da kan jeg gå ut fra galleriet og kjenne at livet har blitt rikere, at rommet mitt for andre perspektiver har blitt større.

Vi mennesker trenger noe som åpner øynene våre.

Vi mennesker trenger noe som åpner øynene våre. Noe som får oss til å se utover oss selv og som samtidig gjør at vi reflekterer rundt våre egne oppfatninger og verdier. For meg får samtidskunst ofte den funksjonen. Men en god diskusjon kan ha samme effekt. Dersom jeg klarer å være åpen nok for andres synspunkter, selv om jeg i utgangspunktet er uenig. For det er vel egentlig åpenhet dette handler om? Å våge å være så åpen for nye perspektiver at man faktisk kan endre seg og gå i nye retninger.

I den omskiftelige verden vi lever i nå, er dette evner som blir viktigere og viktigere. Strategier endres, forretningsmodeller blir snudd totalt på hodet og hele bransjer blir distruptert. I tillegg er plutselig hele verden endret på grunn av et virus. Da nytter det ikke å sitte bak kontorpulten og si “Her gjør vi det slik vi alltid har gjort det!”

…hele bransjer blir distruptert. […] Da nytter det ikke å sitte bak kontorpulten og si “Her gjør vi det slik vi alltid har gjort det!”

Innovasjon handler også om åpenhet, om kreativitet og evnen til å se ting fra et annet perspektiv. Evnen til å hele tiden søke etter nye løsninger og nye måter å tenke på. Min påstand er at dette kan trenes på. Dette er ikke noe som bare er forbeholdt såkalt kreative mennesker. Dette er noe som alle kan utvikle. Men det krever tid, bevissthet, åpenhet og jevnlig trening. Trening i å våge å stå i det ukjente, våge å ikke helt forstå, våge å gi slipp på kontroll, våge å utforske. Ja, kanskje krever det en god dose mot?

Å oppsøke kunst er en av mine måter å trene på. Når jeg går inn i et galleri “skrur jeg på” denne åpenheten og bare tar inn, opplever. Det samme gjør jeg når jeg går i teater, leser en bok eller går på konsert. Etterpå reflekterer jeg. Hva skjedde med meg nå? Hva var det som ble formidlet til meg? Hvordan reagerte jeg? Ble jeg provosert? Ble jeg utfordret? Likte jeg det? Likte jeg det ikke?

Spørsmål hjelper oss til å se ting fra et annet perspektiv.

Som lederrådgiver stiller jeg også spørsmål. Hele tiden egentlig. For spørsmål hjelper oss også til å se ting fra et annet perspektiv. Når jeg har skapt den viktige psykologiske tryggheten og bygd opp et godt tillitsforhold, kan jeg stille utfordrende spørsmål som blir utgangspunkt for refleksjon og utvikling. Spørsmål som kanskje er uventede og overraskende. Det resulterer ofte i de beste samtalene. Samtalene som får oss til å se inn i et nytt rom i oss selv, eller å se andre mennesker med et nytt blikk. Da kan vi gå ut fra rommet og kjenne at livet har blitt rikere, at rommet for andre perspektiver har blitt større, og kanskje har vi greidd å skape et godt utgangspunkt for innovasjon?

I serien “Alt handler om kommunikasjon!” deler jeg råd og erfaringer som jeg håper kan være relevant og lærerikt for deg.
Send gjerne forslag til kommunikasjons-utfordringer du ønsker jeg skal ta opp
.

Spiser kultur strategi til frokost?

February 8, 2021


Kommunikasjon handler om mennesker og mennesker er ulike. Derfor er kommunikasjon så spennende, og noen ganger utfordrende. Peter Drucker sa at kultur spiser strategi til frokost. Ja, kultur er avgjørende for god fremdrift, innovasjon og utvikling. Men struktur er også viktig. Jeg er tilhenger av begge deler, men er enig med Drucker at menneskene må komme først. Menneskene må trives, føle mening og engasjement. Kulturen må underbygge de gode strategiene. Og strategiene må underbygge den gode kulturen. Tydelige, tillitvekkende ledere, med klare mål og gode kommunikasjonsevner er vesentlig for å bygge fellesskap, en sterk organisasjon og et godt omdømme.

Jeg er opptatt av å bygge enkle strategier hvor hele organisasjonen er involvert. Det viktigste med en strategi er at den skal være attraktiv og enkel å etterleve. Den må gi gjenklang i hver enkelt ansatt og oppleves meningsfylt og inspirerende. Alle strategier og planer bør inngå i en helhetlig tankegang, for å styrke identiteten og kulturen. Når jeg jobber med strategi og implementering i et selskap eller en offentlig institusjon, så legger jeg vekt på rollen som inspirator for å få så mange som mulig engasjert i arbeidet med å bygge ett lag. Jeg tar i bruk alle de gode pedagogiske virkemidlene jeg har fra min bakgrunn som pedagog, og er opptatt av at alle skal føle eierskap til prosessene. Klarer jeg det, er sjangsen mye større for at strategiprosessen har en positiv effekt i det daglige. Det er ingen poeng i å betale dyrt for en strategi som ingen bruker!

Jeg tar i bruk alle de gode pedagogiske virkemidlene jeg har fra min bakgrunn som pedagog.

En strategi skal hjelpe alle i selskapet å nå noen mål. Handler det om en kommunikasjonsstrategi, så tenker jeg at man må kjenne kulturen og verdiene igjen i det som står der. Man må kunne bruke strategien som et verktøy i den daglige kommunikasjonen, for eksempel i sosiale medier eller i et innsalgsmøte. Jo enklere og mer intuitiv strategien er, dess bedre verktøy blir den. Mitt mål er at en kommunikasjonsstrategi skal være på maks 10 sider. Helst mindre. Sidene må være innbydende og lekre i layouten, ha korte og informative tekstbolker. Så mange av de ansatte som mulig bør ha følt at de har hatt anledning til å komme med innspill underveis.

Når strategien (-e) er utarbeidet skal den implementeres. Også her er det viktig at alle i organisasjonen er involvert. For at en strategi skal bli et levende og godt verktøy, så må alle vite hvordan de skal bruke dette verktøyet. De må skjønne hva man har tenkt med de ulike områdene som er beskrevet, og ikke minst skjønne hvordan de selv kan bruke strategien for å forenkle arbeidsoppgaver i hverdagen. En god strategiimplementering skal gi de ansatte lyst til å bruke dokumentene aktivt i hverdagen.

Alle årshjul og planer bør være bygd opp rundt hovedelementene i strategiene som er utarbeidet. På denne måten vil det bli mye lettere å måle resultater, dessuten vil helheten gjøre at selskapet framstår som tydeligere og mer samkjørt for omverdenen. Gjør man et grundig arbeid rundt strategier og årsplaner, vil det daglige arbeidet bli så utrolig mye mer oversiktlig.

Men er det noen poeng i gode strategier dersom kulturen er dårlig?

Spiser kultur strategi til frokost?
Vi kan vel konkludere med at Peter Drucker langt på vei har rett. Strategiene kan være så fine og gode de bare vil, men det er til syvende og sist menneskene som forvalter strategiene det handler om.

I serien “Alt handler om kommunikasjon!” deler jeg råd og erfaringer som jeg håper kan være relevant og lærerikt for deg.
Send gjerne forslag til kommunikasjons-utfordringer du ønsker jeg skal ta opp
.

Hvordan går det med bedriftskulturen nå?

February 1, 2021


Forskning forteller oss at lønnsomhet er uløselig knyttet til trivsel og bedriftskultur, og vi trenger vel egentlig ikke en forskningsrapport for å skjønne sammenhengen her? Dersom du trives på arbeidsplassen din så gjør du en bedre jobb, enkelt og greitt. Du får mer lyst til å gjøre en ekstra innsats dersom du opplever at det du gjør blir satt pris på, anerkjent og lagt merke til. Dersom du føler at det du gjør er meningsfylt, og enda bedre: dersom du opplever at du er en del av noe større, et fellesskap, en flokk!

Men hva skjer med flokken nå?

I forrige uke hadde jeg en lang samtale med en CEO som på forbilledlig vis satte i gang tiltak umiddelbart etter koronaens inntog i mars i fjor. Han startet med å lage små videosnutter hver eneste dag som han delte med flokken sin. Han har stor tro på transparens, åpenhet og hyppig informasjon. Det har jeg også.

En annen CEO jeg er rådgiver for, har innført en times utetid midt på dagen for flokken sin. “Kom dere ut i frisk luft og dagslys!” Han har ukentlige, digitale fellessmøter, og de ansatte har på eget initiativ satt i gang digitale fredagssamlinger der de møtes uformelt og avslappet over en pils eller et glass vin.

Rett før jul hadde jeg foredrag og workshop med et team fra Microsoft hvor vi diskuterte akkurat disse tingene. Hvordan har vi det sammen hver for oss? Hva gjør det med oss å bare møtes på Teams. De fleste fortalte at de lengtet intenst etter å møte hverandre ansikt til ansikt. Selv de mest introverte savner å være sammen med kollegaene sine nå. Da vi var ferdige med seansen og skulle oppsummere, sa samtlige at det gjorde så godt å snakke om akkurat dette. At det lettet litt på trykket.

Selv de mest introverte savner å være sammen med kollegaene sine nå.

Alle ønsker at koronaen snart må ta slutt. Vi lengter etter mer normale liv, etter å møtes, le sammen, kjenne på fellesskapet og at vi hører til en flokk. Så hva skal vi gjøre fram til det skjer?

Jeg tenker at ledere har en svært viktig oppgave her (midt i alt det andre krevende de står i). Vi vet at i kriser er det enda viktigere med tett oppfølging og mye informasjon. Men jeg tenker også at de ansatte har et ansvar. Inviter en kollega til en kaffeprat hvor dere ikke snakker om jobb. Eller hva med en tur ut i frisk luft med god avstand? Walk & talk-møter har blitt mer populært enn noen gang, og følelsen etterpå er så utrolig god!

Her er noen forslag til hva dere kan gjøre for å holde motet oppe og for å kjenne på at dere fremdeles er en fin flokk som holder sammen.

  • Walk & talk! Avtal ukentlige møter i frisk luft.
  • Pass på at de digitale møtene ikke alltid bare handler om jobb.
  • Sett av tid til den uformelle praten.
  • Lag digitale, sosiale sammenkomster med Quiz, Fuelbox eller lignende.
  • Fortell hverandre historier om selskapet dere jobber i. Ting dere har opplevd sammen som dere er stolte av.
  • Snakk sammen om hva dere kan gjøre for å lette på trykket for hverandre.
  • Spør hverandre det viktige spørsmålet: Hvordan går det med deg? (og sett av tid til å lytte på svaret).
  • Ta vare på hverandre!

Det lønner seg på alle vis!

I serien “Alt handler om kommunikasjon!” deler jeg råd og erfaringer som jeg håper kan være relevant og lærerikt for deg.
Send gjerne forslag til kommunikasjons-utfordringer du ønsker jeg skal ta opp
.

Øvelse gjør mester!

January 18, 2021


Vi har alle opplevd å være i en situasjon hvor vi ikke helt vet hva vi skal si, eller hvor vi etterpå har tenkt at dette kunne jeg ha taklet så mye bedre. “Hvorfor sa jeg ikke DET heller, i stedet for å framstå som usikker og lite proff” eller “Hvorfor i all verden ble jeg så satt ut av det han sa til meg under møtet i går?”

Husker du prosjektgruppen jeg fortalte om i forrige uke?
Vi jobbet mye med å forberede oss på det uforutsette før de skulle presentere sitt prosjekt for juryen under anbudsprosessen. Vi så for oss hele situasjonen; hvordan rommet mest sannsynlig så ut, hvordan juryen kom til å sitte, hvordan prosjektmedlemmene skulle gå inn i rommet, hvem som skulle presentere først og så videre. Vi visste selvfølgelig ikke nøyaktige svar på dette i forkant, men vi gikk gjennom ulike scenarier slik at alle var best mulig mentalt forberedt. Jeg representerte juryen, som i et rollespill, og stilte svært kritiske spørsmål underveis. Da kunne vi teste ut hva som var hver enkelt deltaker sine styrker, og fokusere på dem. Vi fikk også kartlagt hva de burde øve mer på og hva som kunne bli utfordringer underveis. Til hver nye samling fikk de oppgaver å øve på individuelt og i gruppen.
Samme teknikk bruker jeg for meg selv, både i jobb og privat sammenheng.

Jeg husker faktisk en av de aller første gangene jeg tok i bruk denne teknikken: Jeg var ikke mer en 9-10 år gammel, og skulle ta toget helt alene for første gang for å besøke mormor og morfar. De bodde bare en stasjon unna vår stasjon, men jeg husker at jeg ble utfordret av mor på at jeg selv måtte kjøpe billetten og klare det hele alene. Det der billettkjøpet syns jeg kanskje var det mest skumle! “Jamen, hva skal jeg si til mannen bak luken?” husker jeg at jeg tenkte. Så jeg foreslo for mor:

“Nå leker vi at du er han som sitter i luken og så skal jeg komme og kjøpe billett. Ok?”

På den måten ble jeg tryggere på det som til da var ukjent. Jeg fikk øvd på å si ordene jeg skulle si høyt, jeg var forberedt på en helt annen måte, og hjertet banket ikke fullt så raskt da jeg kom fram til luken. Togturen husker jeg ingenting av. Men jeg husker mestringsfølelsen etterpå!

Mitt råd til deg er å øve ved å si ordene du skal si høyt. Da får du et klarere bilde av hvilke ord som passer best i sammenhengen, og hvordan de klinger i munnen. Jeg kan faktisk ikke få sagt nok hvor viktig det er å øve. Om du skal holde en presentasjon, stille til et jobbintervju, delta i en debatt eller noe annet.
I ti år har jeg levd av å holde foredrag. Man skulle tro det etter hvert gikk litt på autopilot. Den dagen det skjer, er jeg død som foredragsholder! Jeg øver mange, mange timer før hvert oppdrag. Det samme gjorde prosjektgruppen som har vært case for de første to artiklene i denne serien. De øvde på alle mulige scenarier, ble tryggere og tryggere på hverandre og på seg selv.
Og hvordan det gikk i anbudsprosessen?
De vant!

I serien “Alt handler om kommunikasjon!” deler jeg råd og erfaringer som jeg håper kan være relevant og lærerikt for deg.
Send gjerne forslag til kommunikasjons-utfordringer du ønsker jeg skal ta opp
.

Ta kontakt her!

Hvilke signaler gir kroppen din når du er nervøs?

January 11, 2021


For en tid tilbake hadde jeg trening med en prosjektgruppe for et av Norges største entreprenørselskap. De skulle levere inn et anbud på et veiprosjekt som var verdt nesten en milliard kroner. Det var et prestisjeprosjekt for selskapet, og selvfølgelig også for hver enkelt person i prosjektgruppen. Flere av medlemmene i gruppen var opprinnelig ingeniører eller teknikere, som etter hvert hadde blitt ledere, i tillegg var det en advokat, en økonomiansvarlig og en fra HR avdelingen som hadde ansvaret for HMS. Ingen av deltakerne hadde  vært med på å presentere anbud til et så stort prosjekt før, og stemningen under vår første workshop var en anelse sitrende og spent. Flakkende blikk, nervøs latter og ulike non verbale signaler som bar preg av usikkerhet og litt redsel.

Min første oppgave som rådgiver var å skape trygghet i rommet og å bygge tillit.

Da deltakerne presenterte seg la jeg merke til hvilke non verbale signaler hver enkelt deltaker ga ut i rommet. Jeg la også merke til hvordan deltakerne kommuniserte non verbalt seg i mellom. Noen hadde tette relasjoner, noen var usikre på hverandre eller ukjente for hverandre, og noen virket rett og slett som om de ikke likte hverandre så godt.

Dette er signaler som vi selv ofte ikke er klar over, men som en nøytral person utenfor ganske lett kan få øye på. Jeg, som er kommunikasjons-rådgiver, ser slikt veldig kjapt, men hva med juryen som skulle avgjøre hvem vinneren av dette anbudet skulle bli? De legger også merke til slike signaler, bevisst eller ubevisst. I slike anbudsprosesser kan det være små marginer som avgjør hvem som vinner blant flere svært kompetente tilbydere. Derfor jobbet vi mye med å skape trygghet i gruppen de første gangene. Vi snakket om roller og hvem som skulle ha ansvaret for hva. Vi snakket om hvordan de kunne framstå som mer selvsikre og trygge samlet, og vi snakket om hvilke følelser vi ønsket at juryen skulle sitte igjen med etter å ha møtt dem.
Også profesjonelle juryer har følelser og blir påvirket av disse…

Prøv å husk tilbake på en situasjon hvor du selv har vært utsatt for et stort press, og det har vært avgjørende for resultatet hvordan du har taklet situasjonen.

  • Hvilke ubevisste signaler gir kroppsspråket ditt under press?
  • Blir armene dine litt stive og robot-aktige?
  • Sier du ofte eeeehm…?
  • Flakker du med blikket ditt?

Dette bør du øve på.
Det finnes mange konkrete øvelser som gir raske resultater.
Mine to aller beste tips når du øver på dette er:

  • Øv foran et videokamera og studer etterpå både din verbale og non verbale presentasjon.
  • Øv sammen med noen som kan gi deg direkte og konstruktive tilbakemeldinger.

Din kommunikasjonsform kan avgjøre om du lykkes eller ikke.

Lurer du på hvordan det gikk med prosjektgruppen i anbudsprosessen?
Det skal du få høre mer om i neste uke!

I serien “Alt handler om kommunikasjon!” deler jeg råd og erfaringer som jeg håper kan være relevant og lærerikt for deg.
Send gjerne forslag til kommunikasjons-utfordringer du ønsker jeg skal ta opp
.

Ta kontakt her!

Kommunikasjonssjef for hire!

January 6, 2021


Trenger dere et løft på kommunikasjon, men vil kanskje ikke ansette noen på fulltid?
Da kan dere leie!
Jeg har vært rådgiver for blant andre Kavli og Q-Meieriene, og tilbyr skreddersydde avtaler. Velger dere avtaler over en lengre periode, så får dere en god retainer-rabatt.
Ta kontakt i dag for å diskutere hva deres behov er, og hvordan jeg kan bidra!

Kontakt her

#fredagspåfyll nr. 58

November 27, 2020


Rekk opp en hånd hvis du begynner å bli litt sliten av en skjerm!
Rekk opp en hånd hvis du begynner å kjenne at du savner kollegaene dine og den uformelle samtalen. Nå begynner vi å bli litt slitne, folkens, av denne maraton’en som koronaen har påført oss.
Men, du, vi skal klare den siste etappen også, ikke sant?!
Og da har jeg et forslag: tenk litt ut av boksen nå. Tenk at den neste ledergruppen kan foregå ute i denne fantastiske naturen som vi har til rådighet her i Norge. Eller for eksempel en teambuilding. Tenk på alt det kule vi kan finne på ute!
Hele selskaper kan jo faktisk samles ute, og likevel ha plass til to meters avstand.
Jeg skreddersyr opplegg, jeg.
Og jeg lover deg:
Jeg skal motivere og inspirere alt jeg kan, slik at vi bygger fellesskap selv i disse skjermtider, og kommer oss gjennom denne siste etappen også.
Og så kan vi glede oss til dette er over!
Ring meg: 98 66 70 84

#fredagspåfyll nr. 57

November 20, 2020

Hva skal til for å skape en kreativ og innovativ kultur i et selskap?
Det er selvfølgelig mange ting.
I dag har jeg lyst å dele en inspirasjon som jeg fikk for mange år siden av selveste John Cleese i Monty Python. Det ligger et foredrag på YouTube med John Cleese som heter Creativity in Management. Der snakker han blant annet om to ulike modus, åpent og lukket.

…en kultur der alle sammen tørr å bevege seg fra det kjente til det ukjente.

Jeg tenker det er direkte overførbart til selskaper som ønsker å være fremoverlente og innovative. Det å skape en kultur der alle sammen tørr å bevege seg fra det kjente til det ukjente. En kultur der det er høyde under taket, rom for å feile, og ikke minst: et stort mangfold.
Det er med på å skape en innovasjonsmentalitet.

Nyere innlegg Eldre innlegg