#fredagspåfyll nr. 50

September 25, 2020

I natt har jeg altså sovet ute i skogen helt alene for første gang i mitt liv. Jeg var veldig spent på forhånd, hvordan det skulle gå når mørket falt på. Men jeg satt der med bålet og det ble mørkere og mørkere, og jeg var ikke redd en plass. Fullstendig ro!
Rekreasjon og en deilig timeout.
Og en enorm mestringsfølelse!
Det å gjøre slike ting som man egentlig er litt redd for, og likevel gjøre det…å kjenne på den mestringsfølelsen, det tror jeg er viktig å gjøre i livet.
Vi kan så lett la være!
Men da vil vi aldri kjenne på hvor enormt stolte vi blir av å faktisk ha våget.
Så her ligger jeg altså i hengekøyen tidlig om morgenen. Jeg har sovet godt, våknet litt innimellom. Men du og du, så fantastisk det er å våkne til dette!
Nå har jeg lyst til å utfordre deg til å gjøre noe som du egentlig alltid har hatt lyst til å gjøre, men ikke helt har våget ennå:

GO FOR IT!

Lykke til!

#fredagspåfyll nr. 49

September 18, 2020

På Instastory i går så ba jeg om tips til tema for dagens Fredagspåfyll, og et av svarene jeg fikk var ordet ensomhet.
Det tror jeg det er viktig å snakke om nå.
For hva har pandemien gjort med oss mennesker?
Sosial distansering. Hva gjør det med oss?
Undersøkelser sier at det er urovekkende mange flere som nå er ensomme. Jeg snakker med mange bedriftsledere som sier at noe av det vanskeligste nå, det er å jobbe med fellesskapsfølelsen. Vi begynner å bli lei av Teams-møter.
Kanskje vi da skal tenke litt annerledes?
Kanskje vi skal sette det i struktur også?
At man en gang i uka har en fast møte plass i parken.
Kanskje en kan ha picknick? Kanskje en kan gå på tur?
Å ha møter ute i frisk luft sammen. Det går an.

Å ha møter i frisk luft sammen.

Vi trenger hverandre. Vi trenger de uformelle samtalene. Vi trenger å se hverandre i øynene, ikke bare via en skjerm.
Vi trenger det mer enn noen gang.
Tusen takk for tipset til deg som kom med forslag til tema.
Ta gjerne en diskusjon rundt omkring i bedriftene og i hjemmene.
Hvordan har vi det, egentlig?
Vi skal klare det fremdeles, ikke sant?
God helg!

#fredagspåfyll nr. 48

September 11, 2020

Nå skal du få høre en historie om frykten for endring.
For mange år siden så var det en kar på Bryne, der jeg kommer fra, som hadde lyst å starte restaurant. Det fantes ikke restaurant på Bryne på den tiden. Dette måtte tas opp i kommunestyret, og i følge denne historien, så var det en kar som reiste seg opp i kommunestyret og var veldig i mot at man skulle starte restaurant på Bryne. Han sa de bevingede ord:

Her på Jæren ede me heima!

Om denne historien er sann, det er jeg faktisk ikke helt sikker på, men kanskje noen av seerne kan fortelle meg det?
Uansett så handler jo dette om redselen for forandring.
Vi vil helst ha det sånn som vi alltid har hatt det.
Man skal ikke komme her og finne på noe nytt, for det kan jo være litt skummelt.
Men det som har skjedd nå, i denne koronakrisen, som vi har vært gjennom, og egentlig fremdeles står ganske midt oppi, det er jo at vi har vært nødt til for å endre oss!
Plutselig så kan de aller fleste av oss håndtere både Teams og Whereby og Zoom og jeg vet ikke hva, av disse digitale plattformene. Og det viser oss altså at vi kan endre oss ganske kjapt hvis vi bare må.
Kanskje vi kan ta litt lærdom av det?
I alle fall så vet de aller fleste jærbuer nå at vi har mange restauranter på Bryne, og de fleste av oss spiser ikke bare hjemme lenger!
God fredag!

#fredagspåfyll nr. 47

September 4, 2020

Covid-19, hva nå?
Hjemmekontor har gjort noe med fellesskapsfølelsen vår.
Og vi vet at tilhørighet og fellesskap er vesentlig for hvert enkelt menneskes trivsel.
Hva blir det viktig å tenke på framover nå i organisasjoner rundt omkring, sett i lys av covid-19?
Jeg tror det blir viktig å jobbe med organisasjonene og enkeltindividenes resilience; motstandsdyktighet eller robusthet. Jeg tror det blir viktig å jobbe med både en styrke og en fleksibilitet. En må jobbe med å skape organisasjoner som er mer agile, som er mer fleksible i tankegangen.

Vi kan lære noe av ungdommen!

Siste undersøkelser sier at the millennials har taklet covid-19 bedre enn oss “gæmliser.” Så la oss ta litt lærdom av disse unge, som kanskje er litt mer fleksible enn oss og litt mer åpne.
Kan vi alle sammen prøve å bli litt mer åpne og fleksible oppi topplokket her?

#fredagspåfyll nr. 46

June 19, 2020

Siste Fredagspåfyll før sommeren tar jeg ute på balkongen i deilig sommervær! Jeg håper denne Norges-sommeren skal bli sånn varm og god hele tiden!
Det har vært en spesiell vår med lite foredragsoppdrag, men heldigvis med kommunikasjonsrådgivning. Til høsten kommer jeg til å ha klar et helt flunkende nytt foredrag basert på den nydelige historien jeg fortalte om i Fredagspåfyll nr. 41. 1-2-3 ubuntu! Den handler om en afrikansk livsfilosofi og tenkemåte som har sin opprinnelse i Sør-Afrika, som er veldig, veldig vakker. Og som man kan lære mye av, spesielt når det gjelder hvordan vi kommuniserer med hverandre. Hva slags kultur vi har på arbeidsplassen. Og hvordan vi ønsker å påvirke omgivelsene våre.

Nå håper jeg at du skal få en deilig sommerferie.
Jeg har lyst å komme med en liten anbefaling helt på tampen her:
det er å høre på podcasten til Elaine Bloom.
Karriereveilederen med Elaine.
Og det er ikke sikkert du trenger noen veiledning på karriere, men det er utrolig mange fine samtaler som Elaine har klart å få med veldig mange spennende folk. Og Elaine har en helt spesiell måte til å få folk til å bli avslappet og til å bare fortelle om all den kunnskapen de sitter inne med.
Jeg er litt innhabil når jeg anbefaler Karriereveiledning med Elaine Bloom, for i dag skal jeg faktisk være gjest selv hos henne. Den episoden blir nok lansert i neste uke. Jeg gleder meg veldig til det!

Da gjenstår det rett og slett bare å si god sommer!
Nyt lange, late dager med full tilstedeværelse.
Og la det sette seg en liten sommerfugl på nesen din!

#fredagspåfyll nr. 45

June 12, 2020

Dette er forsker Susan Pinker.
Hun har holdt en av de mest kjente TED-talks neonsinne.
Den handler om “The strongest predictor of how long you will live”.
Altså: hun har forsket på hva som gjør at vi alle sammen kan få lengre og bedre liv. Det viktigste funnet Susan Pinker gjorde, det var at vi trenger alle sammen å integreres sosialt. Sett i lys av koronakrisen så tenker jeg dette er viktig å diskutere: Hva er forskjellene mellom digitale møter og møter ansikt til ansikt? Hva gjør det med oss å møtes i samme rom?
Vi får en annen spontanitet.
Vi får en annen følelse av energi i rommet.
Og ikke minst: vi får en helt annen følelse av tilhørighet.
I morgen skal jeg holde et foredrag og kurs om nettopp det med tilhørighet og bedriftskultur, og hvordan vi alle sammen kan bidra til å løfte hverandre litt mer opp i hverdagen, og skape en bedre kultur på arbeidsplassen.

Vi trenger å møtes, folkens!
Mer enn noensinne.

#fredagspåfyll nr. 44

June 5, 2020

Kunsten å overbevise med ærlighet.
Kommunikasjon handler om mennesker. Og vi mennesker er ganske intuitive og bevisste på hvem vi liker eller ikke. Det handler om å bygge et tillitsforhold.
Men hvordan skal vi bygge dette tillitsforholdet?
Og hvordan skal vi få folk til å tenke:
Denne personen liker jeg. Denne personen tror jeg på.
Det handler først og fremst om å faktisk se den andre, ikke deg selv.
Å legge vekk egoet og lytte til hva den andre forteller deg.
Å få den andre til å skjønne at du har gode hensikter, og at du vil vedkommende vel.

Alt handler om kommunikasjon!

#fredagspåfyll nr. 43

May 29, 2020

From millennials to perennials.
Det er overskriften på et av kapitlene i den rykende ferske undersøkelsen til Deloitte om The global human capital trends.
Vet du hva perennials er for noe?
Oftest blir det brukt om blomster.
Blomster som blomstrer flere år på rad, altså stauder.
Den første personen, i følge Deloitte sin undersøkelse, som brukte perennials om oss mennesker, er Gina Pell. Gina Pell beskriver perennials som:

An ever blooming group of peolpe, of all ages, stripes and types […] Who continue to push up against their growing edge, always relevant, and not defined by their generation.

Dette syns jeg er spennende!
Det handler om et åpent og kreativt tankesett. Innovasjon og kreativitet henger jo nøye sammen.
I tillegg snakker undersøkelsen ganske mye om hva som er likhetene mellom generasjonene, som nå skal jobbe mer og mer sammen.
Det er noen grunnleggende likheter om hvordan vi ønsker å ha det på jobb.
Det handler om de basiske behovene. Det handler om det som jeg ofte snakker om i kurs og foredrag. Nemlig:

Purpose, meaning, good leaders and professional growth.

De ordene kommer fra Lindsey Pollack, fra en bok i 2019, som blir beskrevet i Deloitte sin undersøkelse.
Noe av det viktigste jeg bet meg merke av i går, da jeg leste undersøkelsen, det var at

93% av de spurte sier at for å prestere godt på jobb, så må de ha en følelse av tilhørighet.

Fellesskap, folkens!
Det er det som gjelder.
Lykke til med den jobben!

#fredagspåfyll nr. 42

May 22, 2020

I dag vil jeg fortelle historien om den aller beste lederen jeg noen gang har hatt. Han var min første teaterregissør, Vladimir Smid, eller Vlad, som vi kalte ham. Grunnen til at jeg syns han var en så flink leder, var at han satte noen tydelige rammer for hvordan han ville ha det. Til noens frustrasjon. Men vi visste hvor vi hadde ham. Og så var han et overflødighetshorn av kunnskap og gode fortellinger.
Jeg husker en fredags ettermiddag, ungdommene skulle snart ta helg, og Vlad sa til oss:
Kjære rabbagaster!
Når dere sitter på toget i kveld og skal inn til den store byen, så må dere observere i kupéen på toget. Se for eksempel damen som sitter foran deg: Hvordan er hun i ryggen sin? Hvordan er hun i blikket? Hva skal hun ut på? Og se på den lille gutten på fem år, hvordan han bruker stolen! Sitter han rett opp og ned sånn som alle andre, eller ligger han og slenger rundt? Og se på den gamle mannen hvordan han holder staven sin, hvordan han skjelver på hånden.
Sånn kunne Vlad beskrive ulike mennesketyper, og få oss til å se det for oss inni hodene våre.
Så sa han en setning som jeg aldri skal glemme, og som jeg er umåtelig takknemlig for at jeg fikk så tidlig i livet. Han sa:

Kjære rabbagaster, husk en ting:
Gå gjennom verden med åpne øyne!

#fredagspåfyll nr. 41

May 15, 2020

I dag har jeg lyst å fortelle deg en aldeles nydelig historie.
Den handler om en sosialantropolog som studerte ulike stammekulturer i Afrika for mange år siden. Han var i slutten av feltstudiet sitt, og i den lille landsbyen han var i, samlet han ungene på torget fordi han hadde lyst å gi dem en gave før han skulle dra hjem. Gaven var en stor kurv stappfull av godsaker. Så spurte han om de ville være med på en lek: han satte en strek på bakken foran alle ungene, så satte han kurven ganske mange meter foran denne streken. Så forklarte han leken sånn: Når jeg teller til tre, så skal dere springe alt dere kan frem mot kurven, og den som kommer først vinner hele kurven! Sosialantropologen talte: 1-2-3! Men han ble veldig overrasket over det han så. For i stedet for å springe alt de kunne for å vinne kurven, så tok alle ungene hverandre i hendene. Så gikk de frem til kurven, satte seg i en stor sirkel rundt, og delte innholdet broderlig og søsterlig med hverandre. Sosialantropologen, med sin vestlige tankegang, spurte: Hvorfor gjorde dere slik? Det skulle jo være en konkurranse!?
Da var det en nydelig, liten jente med store, undrende øyne som så på ham og spurte:

Hvordan kan en av oss være lykkelig, når resten er ulykkelige?

Denne historien ble kjent ved at Desmond Tutu brukte den til å forklare begrepet ubuntu. Ubuntu er en livsfilosofi og tenkemåte som er spredd i flere land i Afrika. Det handler om å forstå seg selv gjennom andre. Å løfte andre, og dermed løfte seg selv. Desmond Tutu sa: I am because we are.
Visste du at det norske herrelaget i håndball har et kamprop som er sånn: 1-2-3-ubuntu! De har skjønt noe. Det handler om å skape et vinnerlag bygd på en fellesskapsfølelse. Det syns jeg er interessant å overføre til organisasjonskultur og bedriftskultur.
Jeg holder akkurat på nå å bygge opp et nytt foredrag som jeg kommer til å kalle for 1-2-3-ubuntu!
Jeg vil med denne nydelige historien ønske deg en veldig helg, og spesielt en vidunderlig 17. mai.
Kjenn på fellesskapsfølelsen, selv om vi i år ikke får være sammen på samme måten som vi pleier.

Eldre innlegg