Better together!

mai 5

Vi lever i en tidsalder hvor individualismen står sterkt. Vi er vår egen lykkes smed, og blir stadig fortalt at vi kan lykkes, bare vi er best på det vi gjør. Selv har jeg et kraftig utviklet konkurranseinstinkt og kjenner at det bruser sånn deilig i blodet straks noe lukter av konkurranse. Jeg blir motivert og engasjert. På mange måter er jeg tilhenger av konkurranse og individualisme, men jeg reflekterer ofte over hva det gjør med fellesskapet. Hvordan kan vi bygge et sterkt fellesskap dersom vi alle sitter på hver vår tue for å gjøre oss selv «great?» Jeg tror på en balanse. Jeg vet at ektefølt fellesskapsfølelse er et konkurransefortrinn i organisasjonssammenheng. Så kanskje individualisme og fellesskap kan gå hånd i hånd? Ved å løfte hverandre kan vi sammen bli best.

Ved å løfte hverandre kan vi sammen bli best.

Jeg hadde nettopp et foredrag for to hundre medlemmer fra NITO om fellesskap og motivasjon i koronatiden; Better together. Der fortalte jeg om flere studier og forskere som peker på viktigheten av tilhørighet og fellesskap for å skape innovasjon og vekst (kildelenker nederst). Det forundrer meg at ikke flere ledere tar tak i dette og ser at det vil gjøre en stor forskjell for selskapets vekst. Mennesker som trives og føler at de hører til på jobb vil naturlig nok også gjøre en større innsats. Dersom jeg opplever at min kompetanse og mitt bidrag blir verdsatt, blir jeg glad og stolt over jobben min. Da er det svært sannsynlig at jeg også blir en god ambassadør, noe som kan være verdifullt for både rekruttering, å skaffe kunder og for omdømmebyggingen. En av studiene jeg viste til i foredraget er Deloitte sin Human Capital Trends 2020. Jeg ba deltakerne fra NITO skrive hva de trodde 93% av de spurte i undersøkelsen hadde svart på om hva som er den viktigste faktoren for at en organisasjon skal drives godt framover. Her er svarene jeg fikk. Kan du se at ordene er «i slekt»?

Alle disse ordene fra deltakerne hos NITO tenker jeg er viktige faktorer for at en organisasjon skal drives godt framover, og fellesskap troner øverst på pallen. I undersøkelsen var det ordet BELONGING som ble svart av 93% av de spurte, og det handler jo om et fellesskap.

Det forundrer meg at ikke flere ledere tar tak i dette…

Etter foredraget hadde vi en spørsmålsrunde, hvor jeg fikk inn mange svært kloke og interessante spørsmål. Vi snakket blant annet om hvordan en ekstrovert kan inspirere de introverte på teamet, og hvordan store ulikheter i personlighet kan gjøre det vanskelig å få til en fellesskapsfølelse. Jeg tror et av svarene her er at man må bli kjent med hverandre og prøve å forstå både hva som er inspirerende for den enkelte, men også bli kjent med hvordan vi viser vårt engasjement på ulikt vis. Det er ikke sikkert at den introverte er uengasjert selv om engasjementet ikke blir uttrykt på samme måte som hos den ekstroverte.

Det hele handler om å bygge relasjoner, snakke sammen og skape en kultur med et stort ytringsrom. En kultur hvor man er nysgjerrig på hverandres ulikheter og nysgjerrig på hva vi kan lære av hverandre. En kultur hvor man våger å dele erfaringer, kunnskap og idéer, og hvor hvert enkelt menneske blir verdsatt og løftet fram som en viktig ressurs. For i dagens kunnskapsøkonomi er det menneskene som er vårt viktigste aktiva. Og om menneskene ikke trives, så vil de heller ikke være hverken produktive eller innovative.

Hvordan kan dere skape en slik kultur som legger et godt grunnlag for læring, innovasjon og vekst?
Ring meg, så kan vi diskutere hvordan jeg kan bidra!

Kilder: Deloitte, New York Times, Google Aristotle Project, Amy Edmondson