Post korona vil svært mange arbeidsplasser se annerledes ut. Vi ser allerede at mange diskuterer hvorvidt man skal ha større lokasjons-fleksibilitet, og noen (les: Amesto) har sågar lagt fram et eget fleksibilitetsmanifest. Dette vil kreve nytenkning for mange. Innovasjon krever også nytenkning. Innovasjon handler i stor grad om nettopp å åpne opp for nye idéer og nye måter å løse ting på. Hva skal til for å bygge en innovasjonskultur, og hvordan kan man som leder legge til rette for dette?
Tenk på en person du har stor tillit til.
Tenk på tre ting som gjør at du har tillit til denne personen.
Handler noe av dette om at du føler deg kontrollert av vedkommende? Mest sannsynlig ikke. De fleste av oss blir irritert eller frustrert når vi føler at noen er for kontrollerende, og ofte kan det resultere i at vi får lyst å gjøre det stikk motsatte av hva vi får beskjed om å gjøre. Dette handler om følelsen av å få lov å være seg selv, følelsen av å bli tatt på alvor og respektert
Innovasjon og tillit – to sider av samme sak?
Innovasjon og tillit er slett ikke det samme, men for å skape en innovasjonskultur er man avhengig av tillit. Fordi innovasjon skjer inni hodene på mennesker. Mennesker som skal pønske ut nye løsninger og bedre måter å jobbe på. Mennesker som skal utvikle nye, og gjerne komplekse konstruksjoner. For at disse idéene og konstruksjonene i det hele tatt skal kunne vokse fram i hodene, så må tankene ha rom, tid og trygghet. Vi kan godt sammenligne det med kreative prosesser som skriving, improvisasjon eller for den saks skyld en spennende samtale. For at noe av dette skal kunne blomstre, så må man ha tillit og psykologisk trygghet som et grunnleggende fundament. Det handler om at du og jeg tenker bedre når vi har det bra. Vi blir mer kreative når vi føler oss respektert, sett og hørt. Det er vel derfor begrepet «tillit er den nye oljen» popper opp i artikler og intervjuer stadig vekk. Fordi flere og flere har skjønt at tillitsbasert ledelse er en forutsetning for å bygge en innovasjonskultur.
Overvåkningsmekanismer ødelegger tilliten
De fleste selskaper har flere former for målinger i sine rutiner, hvilket er helt nødvendig både når det gjelder økonomi, innovasjon og kultur. Å sette seg tydelige mål, og å sjekke hvor vi er på veien mot å nå dem, er en viktig og nødvendig prosess. Evaluering både underveis og i etterkant av et prosjekt er avgjørende for å korrigere og finne læringspunkter. Å måle hvilke gevinster man har fått i ettertid kan også være svært motiverende og inspirerende for videre forbedring og nye innovasjonsprosesser. Problemet er dersom man som leder driver med stadig kontrollering og detaljstyring av sine ansatte på ting som for dem føles helt unødvendige.
TLT lederskap har fått mer fokus den siste tiden. Her snakker man om klare mål, mer tverrfunksjonelle team, og større grad av tillit og frihet til å få jobben gjort. Tight-loose-tight. Denne filosofien formidler at man kan løfte velfungerende selskaper til nye høyder gjennom tydeligere ledelse, mer transparens, og mer rom for utforsking. En av lederens viktigste oppgaver er, etter min mening, å jobbe for en god organisasjonskultur. Både privat og gjennom jobben min som rådgiver møter jeg folk som er frustrerte over å bli ledet av personer som ikke skjønner hvilken effekt de har på kulturen i selskapet. Tight-tight-tight-prinsippet er verken inspirerende eller framoverlent. Overvåking og detaljstyring kan drepe enhver kreativ tankegang og er livsfarlig for en innovasjonskultur.
Hva har oxytocin med innovasjon å gjøre?
Innovasjon skjer altså inni hodene på mennesker. Tillit skjer også inni hodene på mennesker, som igjen påvirker våre følelser. Det er fristende å vise til forsker Paul J. Zak som i sin bok Trust factor: The Science of Creating High Performance Companies (2017) beskriver oxytocin som et «moralsk molekyl» og grunnleggende for å bygge tillit. Zak er professor i økonomi, psykologi og ledelse ved Claremont Graduate Universitys avdeling for politikk og økonomi. Han var en av de første forskerne som integrerte nevrovitenskap og økonomi i en ny disiplin: nevroøkonomi. I boken beskriver han funnene i sine nevrovitenskapelige studier og forklarer hvordan blant annet høy grad av tillit bidrar til å forbedre bunnlinjen.
Vi vet fra før at oxytocin blir aktivert hos både mor og barn rett etter en fødsel for å sette i gang melkeproduksjonen, og at det er vesentlig for den grunnleggende relasjonsbyggingen. Men Zak drar studiene mye lenger og forteller morsomt og opplysende om hvordan forskerteamet hans gikk fram, i sin svært populære TED talk fra 2011. Med utgangspunkt i sine studier rundt oxytocin og tillit har Zak laget en 8-punkts liste over hva som stimulerer oxytocin og dermed genererer tillit. Denne listen kan være nyttig for enhver som utøver ledelse:
- Anerkjenn dyktighet
- Skap «utfordrings-stress»
- Gi tilbakemeldinger på hvordan de gjør jobben sin
- Muliggjør selvstendighet og egen jobbutforming
- Del informasjon bredt
- Bygg relasjoner
- Tilrettelegg vekst for hele mennesket
- Vis sårbarhet
Hele mennesket
Jeg, som jobber med kommunikasjon, ledelse og organisasjonsutvikling til daglig, er overbevist om at oxytocin er mye viktigere enn vi tidligere har vært klar over. Jeg er også overbevist om at tillit og psykologisk trygghet er noe vi kommer til å ha mye mer fokus på i fremtiden. I en verden hvor kunnskapsøkonomi er rådende og innovasjon en nødvendighet, vil flere og flere forstå at vi må fokusere på mennesket. Hele mennesket.
Kilder:
Paul J. Zak, Amy Edmondson, Rebekka Egeland/Carina Carl, Project Aristotle (Google), Helge Svare/Forskning.no, Truls Berg/Adjiedj Bakas, Rachel Botsman, Øyvind Kvalnes.
Dette er en kronikk som første gang ble publisert i INNOMAG Newsroom
Foto: Charlie Media
