Hvor nysgjerrig og åpen er du?

Med min bakgrunn som skuespiller er jeg blant annet opplært i improvisasjonens kunst. Det første du lærer da, er at to ord er bannlyste: ordene NEI og MEN. Får du et spørsmål eller et utsagn fra din medskuespiller, så kan du ikke starte svaret ditt med et av disse ordene, for da har du allerede stengt tankestrømmen din for nye idéer. Prøv selv i tankene dine akkurat nå, så skjønner du hva jeg mener. Tenk ut et nysgjerrig svar til dette spørsmålet uten å starte med NEI eller MEN:

Har du noen gang tenkt på at to pluss to ikke nødvendigvis behøver å bli fire?

Skal en skuespiller klare å improvisere fritt, så må alle sanser og kanaler være åpne. Man må ta imot det som måtte komme både fra kollegaer og fra en selv. Da må svaret ha en åpen og imøtekommende start. Tankene må snu seg kjapt rundt, og hjernen må være i et nysgjerrig modus. Noen ganger (ganske ofte) blir ikke improvisasjonene særlig spennende, men i blant oppstår det ren magi på scenegolvet! Denne magien dyrker man gjerne videre og lar blomstre inn i større forestillinger.

Kan denne erfaringen overføres til næringslivet?
Jeg mener ikke at ledere plutselig skal ut på golvet og gjøre improvisasjonsøvelser og late som om de er skuespillere. Det vet jeg at de aller fleste ville ha sagt var helt utelukket, og opplevd som veldig kleint og ganske så idiotisk. Men å jobbe med mindset og åpenhet er helt klart noe de aller fleste selskaper vil ha stort utbytte av. Det vil kunne påvirke både bedriftskulturen og ikke minst innovasjonsevnen.

Mange selskaper som jeg jobber med har et uttalt ønske om å være i front på innovasjon. Da må man hele tiden jobbe med et åpent mindset. Både hos ledelsen og de ansatte. For at nye idéer i det hele tatt skal kunne dukke opp, så må man være nysgjerrig og gjerne litt leken i topplokket. Man må ha en kultur hvor det er mulig å lufte de idéene som dukker opp i hodet, uten å risikere å bli oversett eller ledd av. Psykologisk trygghet er et naturlig og selvsagt fundament hos selskaper som klarer dette.

Ulikheter kan skape friksjon og friksjon kan skape utvikling.

Selskaper med stort mangfold er ofte bedre på innovasjon enn andre, er min erfaring. Dette viser også flere forskningsstudier. Studier viser også at i fremtidens arbeidsmarked så vil vi jobbe mer på tvers av generasjoner og mer på tvers av landegrenser. Jeg har også stor tro på å skape kulturer med personlighetsmangfold. Med det mener jeg at vi ikke bare fokuserer på etnisk mangfold, men også passer på at man rekrutterer mennesker med ulik personlighetsprofil. Å bruke personlighetstester ved ansettelser for å bygge opp team med stort personlighetsmangfold, tror jeg er bra. Å bli kjent med hverandres personlighet og måte å tenke på, er viktig for å skape psykologisk trygghet og forståelse for hverandres ulikheter. Ulikheter kan skape friksjon og friksjon kan skape utvikling.

Jeg har lært så utrolig mye fra mennesker som er annerledes enn meg! Å prøve å forstå hvordan andre tenker opplever jeg som veldig utviklende. Å se ting fra andre vinkler, og løfte blikket fra min egen nesetipp. Dette er øvelser som jeg mener vi bør gjøre hver eneste dag. Ikke nødvendigvis i form av teaterimprovisasjon, men vi kan gjerne øve oss på å sjeldnere svare med ordene NEI eller MEN når vi får en utfordring.

I serien “Alt handler om kommunikasjon!” deler jeg råd og erfaringer som jeg håper kan være relevant og lærerikt for deg.
Send gjerne forslag til kommunikasjonsutfordringer du ønsker jeg skal ta opp
.