#fredagspåfyll nr.29

Husker du ditt første kyss?
Det gjør jeg. Jeg var fjorten år gammel, på hjemmealene-fest hos en venninne. Plutselig ble jeg sittende i kjellerstuen helt alene sammen med han som jeg likte aller, aller mest. Så kysset han meg! Og det var fint. Og da var vi liksom kjærester.
Helt til en uke etterpå.
Jeg var på diskotek. Og…den tøffe jentegjengen kom over gulvet på diskoteket, rett mot meg, og hun tøffeste dama der, sa rett i fleisen på meg:
“Jeg skulle bare hilse fra — at det er slutt!”
Så mitt første “forhold” varte i en uke, og det ble bare med det ene kysset den gangen.
Sønderknust fjortenåring stod igjen på diskotekgulvet.
Hva er det som skjer i hjernen din når du får høre den historien?
Mest sannsynlig så får du en større konsentrasjon og en aktivering av hormonet oksytocin. Det vekker nemlig følelsen av empati. Du ser for deg den stakkars fjortenåringen og syns litt synd på henne. Og det var jo litt synd på meg.
De siste månedene har jeg dykket ned i hjerneforskning, og satt det sammen med historiefortelling. Disse hormonene som foregår oppi her, og som påvirker det som skjer inni her; følelsene våre, det vet vi mye mer om nå på grunn av de siste årenes hjerneforskning.
Det syns jeg er interessant! Det lager jeg flere foredrag om. Nettopp hvordan kan vi bruke historier til å aktivere følelser hos våre medmennesker?
Så i dag, på selveste valentinsdagen, så hadde jeg bare lyst til å bevisstgjøre deg litt på at de små fortellingene som du forteller i løpet av den dag, de påvirker dine medmennesker. Både oppi hjernen og i hjertene.
Jeg ønsker alle sammen en finfin valentinsdag!