#fredagspåfyll nr. 2

Nervøsitet, folkens… Nå sitter jeg faktisk og er dritnervøs! For jeg skal være med en gjeng med utrolig dyktige stisyklister. Jeg har holdt på med dette i kun ett og ett halvt år. Har nylig brukket hånden, det er masse unnskyldninger for hvorfor jeg skal la være å bli med på dette.
Likevel så er jeg med. Og for å hindre, eller for å takle nervøsiteten (jeg takler den ikke så godt!), men jeg prøver å få kontakt med magen i alle fall (ha-ha-ha! etterfulgt av latter)!
Og så hjelper det alltid å le.
Og der sitter en av de der ihuga, flinke syklistene og ler.
Fy søren! Nervøsitet, det er ikke bare bare, men vi kommer oss gjennom det, og blir kanskje modigere og modigere for hver gang?
Lykke til til meg!